Ved Rundarne, Op. 33, No. 9 (Edvard Grieg): Difference between revisions

From ChoralWiki
Jump to navigation Jump to search
Line 45: Line 45:
når Soli heim til Natti vil meg lysa.<br>
når Soli heim til Natti vil meg lysa.<br>


''Aasmund Olavson Vinje''
 





Revision as of 21:13, 7 October 2008

Music files

L E G E N D Disclaimer How to download
ICON SOURCE
File details.gif File details
Question.gif Help


CPDL #12469: Icon_pdf.gif
Editor: Roar Kvam (added 2006-08-31).   Score information: A4, 1 pages, 64 kbytes   Copyright: Personal
Edition notes: This is Grieg's own arrangement for female choir of one of his songs from "Twelve Songs to Poems by A.O. Vinje".
It was made for "Hanchens Damekor" in Bergen, Norway in 1888.

General Information

Title: Ved Rundarne (Ved Rondane)
Composer: Edvard Grieg
Lyricist: Aasmund Olavson Vinje

Number of voices: 3vv Voicing: SSA
Genre: Secular, Partsong

Language: Norwegian
Instruments: a cappella
Published:

Description:

External websites:

Original text and translations

Original text: Norwegian.png Norwegian text

No ser eg atter slike Fjell og Dalar,
som dei eg i min fyrste Ungdom såg,
og same Vind den heite Panna svalar;
og Gullet ligg på Snjo, som før det låg.

Det er eit Barnemål, som til meg talar,
og gjer meg tankefull, men endå fjåg.
Med Ungdomsminne er den Tala blanda:
Det strøymer på meg, so eg knapt kan anda.

Ja Livet strøymer på meg, som det strøymde,
når under Snjo eg såg det grøne Strå.
Eg drøymer no, som før eg alltid drøymde,
når slike Fjell eg såg i Lufti blå.

Eg gløymer Dagsens Strid, som før eg gløymde,
når eg mot Kveld av Sol ein Glimt fekk sjå.
Eg finner vel eit Hus, som vil meg hysa,
når Soli heim til Natti vil meg lysa.



Translation(s): German.png German translation

So seh aufs neu' ich jene Berg' und Tale,
die einst ich in der Kindheit Tagen sah,
es liegt vor mir im gold'nen Sonnenstrahle
die Heimatflur, die altvertraute, da.

Und wie mein Aug' sie schaut, mit einem Male
ist auch die Jugendzeit aufs neue nah;
ich sink' an ihrem Mutterbusen nieder
und fühl' in ihrem Schoß als Kind mich wieder.

Und wie entzückt zu jenen sel'gen Räumen,
wo Wahrheit wird des Lebens buntes Spiel,
kommt über mich ein wundersames Träumen,
wie einst es wohl den Knaben überfiel.

Und tief empfind' ich es: hier will ich säumen,
in diesem Friedensport bin ich am Ziel!
Kein höher Los kann jemals ich erwerben,
als einzig hier zu leben und zu sterben!

Transl: H. Schmidt